Det er god grunn til å si at Frolands Verk er det naturlige stedet å i konsentrert form formidle det som er en underkommunisert norsk bit av verdens-historien: Konstruksjonen av «lysbueovnen» i 1905, som gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel.

 

Dette teknologiske gjennombruddet skjedde på Vassmoen forsøksstasjon på Evenstad i Froland, og var en forutsetning for etableringen av Norsk Hydro – og industriutviklingen i Rjukan og Notodden som nå har verdensarvstatus.

​

Bakteppet var global hungersnød. Verden maktet ikke å øke matproduksjonen i takt med folkeveksten. Det er nesten surrealistisk at vesle Froland skulle bli arena for hendelser som medvirket til å snu situasjonen. En krets sterke og kompetente personer, alle knyttet til Arendal, utgjorde persongalleriet i det norske initiativet: Ingeniør og industribygger Sam Eyde, fysikkprofessor Kristian Birkeland, statsmann og bedriftsleder Gunnar Knudsen, og kraftpioner Ragnvald Blakstad.

​

Det handlet om å finne en prosess for å trekke nitrogen ut av luft for å skape kunstig gjødsel. Etter noen mislykkede forsøk i Kristiania, ble forsøksvirksomheten flyttet til Vassmoen der Evenstad kraftstasjon kunne levere tilstrekkelig energi. Det var et internasjonalt kappløp, og det er av de største triumfene i norsk industrihistorie at Norge vant.

​

Vassmoen forsøksstasjon er borte, gjenstander fra aktiviteten der finnes heller ikke. Noen få foto er det eneste som konkret viser oss anlegget og hva som rørte seg. Men hendelsene og utviklingen er godt dokumentert. Det er en del av lokalhistorien, og samtidig verdenshistorie. Med sin nære beliggenhet til Vassmoen, er Frolands Verk en riktig plassering for en utvidet museumsformidling om det som skjedde der rundt 1905.